Det burde vel egentlig være klart for de fleste nå at bloggen min er død, og at den har vært det en stund. Allikevel følte jeg plutselig for å skrive et siste innlegg for å si takk og far vel.
Da jeg bestemte meg for å begynne å blogge var det én ting jeg var veldig klar på, og det var at jeg ikke ville ha en blogg som var lik alle andres. Jeg ville ha en ærlig blogg, en blogg som viste meg på godt og vondt. Jeg ville vise verden hvem Lotte var, hva jeg mente, og ikke minst ville jeg prøve å gi folk en bedre forståelse av hva det faktisk innebærer å ikke se. Jeg ville bevise at man faktisk kan leve et helt vanlig liv til tross for at man ikke ser.
Om jeg har nådd målene mine kan ikke jeg svare på, men jeg håper av hele mitt hjerte at bloggen min har vært noe spesisielt, noe litt utenom det vanlige. Jeg håper det har gitt dere noe å lese innleggene mine, og om det ikke har det må jeg bare beklage det.
Dette er nesten litt vedmodig å skrive, men det må gjøres. Som min kjære Natalie Milde sa det så fint: det er en tid for alt. En gang var det piczo, så ble det blogg. Min bloggtid er definitivt over nå.
Det er ikke det at jeg er mindre engasjert, det er bare det at jeg ikke lenger føler den lysten til å skrive om det jeg mener hver dag. Og når man ikke vil gjøre noe, blir resultatet dårligere. Jeg skylder dere bedre enn som så...
Og der fikk jeg en fin overgang ti ldet neste jeg ville si. For er det én ting en blogger ikke kan leve uten, så er det leserne sine. Mine lesere har vært helt uvurderlige! Uten en så engasjert gjeng tror jeg ikke jeg hadde orket å blogge så lenge som det jeg har gjort. Tusen takk for det. Jeg har satt enorm pris på hvert et kritisk innlegg og hvert spørsmål. Takk for at dere gadd å bruke tida deres her inne. Virkelig.
Men det at jeg forsvinner fra blogg.no (nei, jeg sletter ikek bloggen min. Den er for full av minner til det) betyr ikke det at jeg forsvinner fra nettet. Allerede nevnte Natalie Milde og jeg tok nemlig for en stund siden over Karpe-Diem.org - Karpe Diems offisielle fanside.
Om noen av dere er interessert i gutta er det bare å ta turen innom en gang, om dere føler for det. :) (Merkerr jeg ikke er særlig flink til dette med skjult reklame..)
Uansett. Jeg tror jeg har fått sagt det jeg ville si.
Igjen tusen, tusen takk for to herlig år!
Take care
- Lotte.
Jeg kjenner mennesker som hele sitt liv høylytt har proklamert at de er kritne, og ikke minsst fromme som bare det. De går i kirka med familie, leser biblen og ikke minst følger de det som står der. Helt fra barndommen var ingen i tvil om at disse fullt og helt fulgte det de trodde på. Men så kom det en tid, populært kalt ungdomstiden. En del begynte å drikke (og da snakker vi om alkohol, og ikke vann eller annen væske), og gjett hvem som var av de førte til å prøve? Gjett hvem som ble, og stadig blir, fullest på de fleste fester? Jo, det er de samme menneskene som dagen etter sitter i kirka og høyt framfører trosbekjennelsen.
Jeg har ikke noe imot at folk drikker, eller jo, på et vis har jeg jo det, men jeg dømmer ikke folk fordi om de drikker. Det er deres sak. Jeg har heller ikke noe imot at kristne drikker. Det er også deres sak. Men når de samme menneskene som dømmer meg som ugudelig og hedning, og sier jeg kommer til helvete fordi jeg ikke følger bibelen, viser seg å være de minst gudfryktige av alle bare et par timer senere, ja, da begynner det hvertfall å ringe en liten bjelle i mitt hode.
Igjen, det er helt greit for meg at kristne, eller forsåvidt religiøse generelt, drikker om de har lyst til det. Men da syne jeg det blir helt feil om de bare går tilbake og igjen tar på seg denne vært så fromme masken. Det er en ærlig sak om man drikker eller ikke, og jeg mener man bør være rakrygget nok til bare å kunne innrømme det.
Dette gjelder ikke forsåvidt ikke bare drikking heller, men nå var det nå det eksempelet som falt meg inn først.
Kanskje poenget her ble litt difust, men jeg satser på at dere skjønner hva jeg vil fram til.
- Lotte.
Da ble det onk et bokinnlegg, og jeg har en misstanke om at det ikke vil bli det siste irekken. Jaja, bøker er en av mine lidenskaper, så da får det vel bare bli sånn.
Jeg har en venninne, jeg skal ikke nevne navn (kremt), som for en god stund tilbake leste en bok kalt "Mengele Zoo". Helt siden hun lukket boka igjen sjøl, har hun mast på meg om å lese den. Til vanlgi griper jeg bøker med glede, men jeg måtte altså syke meg opp i over et halvt år før jeg leste boka. Men da en rekke venner hadde anbefalt meg den måtte jeg bare lese den.
Og jeg må ærlig talt si at etter all den skryten boka har fått ble jeg virkelig skuffa. Den er ikke noen dårlig bok, og temaet er svært viktig, men skal jeg sammenligne denne boka med de andre jeg har lest havner den på nedre halvdel av listen, for å si det sånn..
Temaet er altså utnyttelse av regnskogen og andre naturressurser i U-land, i dette tilfellet Latin-Amerika. Boka blir fortalt fra ståstedet til en innfødt, Mino. Mino er født og oppvokst i jungelen, men hele hans landsby blir slaktet ned av de utenlandske inntrengerene og Mino blir forfulgt gjennom flere land av flere ulike trusler. Til slutt ender det med at Mino blir en terrorist, men han kjemper for en god sak. Han kjemper kun for å redde jorda, og da særlig regnskogen.
Som sagt er det et viktig tema, men at denne boka har fått så mye ros som det de nhar, nei, det skjønner jeg ikke.
lest boka?
Hva syntes du om den?
- Lotte.
Tenke bare å informere alle Karpefans om at det ville vært en god idé å skru på TV'n ikveld. Chirag og Magdi skal nemlig utgjøre det ene av to lag i programmet "De ukjente" som starter på NRK1 klokken 20.25.
Enjoy!
- Lotte.
Høsten 2009 var det to saker som vekslet mellom å være på forsidene i landets aviser; det var "Kongo-saken" og det var den altoverskyggende, livstruende svineinfluensaen! Jeg har aldri opplevd noe lignende i hele mitt liv. Skolen turte ikke å dele ut frukt til elever, alle gikk rundt med (og brukte) minst 1 liter antibac daglig, og dersom man var så uheldig å hoste i hendene istedenfor i armkroken var man garantert å tømme rommet innen 3 sekunder.
Jeg har glømt nøyaktig hvor lenge dette varte, men uansett roet tingene seg omsider ned, og bestemora til ei venninne kunne omsider ta av seg munnbindet. Et fåtall mennesker var døde, og verden var reddet....Trodde vi.
For, dere skjønner, mine kjære lesere... SVINEINFLUENSAEN ER TILBAKE - våre liv er igjen truet. Nok en høst vil gå med til unvirsell frykt og lange ventelister hos fastlegene. Produsentene av Antibac vil få nok et oppsving i salgstallene og det vil på nytt bli delt ut gratis munnbind på apotekene. Det blir nok en trivelig høst, tror dere ikke?
Nei, alvorlig talt. Hvorfor kan ikke folk bare roe seg litt ned med denne Svineinfluensahysterien sin? Ja, vel, man kan dø av Svineinfluensa, men det kan man da av mye annet også. Flere hundre nordmenn dør i trafikken hvert år, men hvor mange unngår å kjøre bil av den grunn? Det kan komme en terrorist å sprenge et tog i lufta, men er det noen som ikke tar tog på grunn av terrortrusselen? Ok, det er sikkert noen som gjør det også, men jeg vil våge å påstå at de fleste av oss ser på disse truslene som noe relativt. I teoiren kan jo alt være farlig - ja, i dette øyeblikk kan faktisk taket falle ned i hodet mitt, men jeg går jo ikke rundt å er redd for det konstant heller.
Jeg mener ikke at Svineinfluensa ikke kan være farlig. Det kan det sikkert, men jeg kan ramse opp flere sykdomer som har foråsaket høyere dødstall enn hva Svineinfluensa har; kreft, hjerte- og karsykdommer og da ikke for å snakke om den vanlige influensaen!
Det er en ting at mennesker i risikogruppene velger å ta vaksine mot sykdommen. Det skjønner jeg faktisk godt. Det er også fullt forståelig at de som jobber med personer som er i en risikogruppe velger å vaksinere seg. Men det at en normalt frisk person velger å utsette seg for en vaksine man egentlig ikke vet helt hva innebærer - nei, det skjønner jeg ikke.
Gjør dere?
- Lotte.
Nerdete, som jeg utviklsomt er, elsker jeg altså å lese. I det siste har jeg lest utrolig mange givende og vakre bøker, og noen av de kommer jeg ganske sikkert til å fortelle dere om siden.
Til vanlig leser jeg ikke mye humoristisk litteratur. Jeg har rett og slett ikke sansen for det. Ikke spørr meg hvorfor. Men det er én humorforfatter som jeg alltid vender tilbake, og som alltid er garantert å få meg til å le. Denne forfattern er selvsagt Erlende Loe! Hvem ler vel ikke av "Doppler med kuken"?
En del av dere leste kanskje, i likhet med meg, Kurt-bøkene da dere var yngre. For en liten stund tilbake kom detut en ny Kurt-bok - "Kurtby". Det å kalle den en voksenbok vil vel være å gå litt langt, men etter min oppfatning bør man ha noen år på baken for å kunne ta hele humoren i boka.
Kort fortalt handler boka om Kurt og familien som er på vei til Finland med trucken. Men dessverre sovner Kurt ved rattet og de faller uti en svensk elv. Det at de har en kano festet på taket gjør at trucken seiler fint nedover elven, og i over to uker lever de av poteter og brus fra brusmaskinen de har med seg på turen. Til slutt hanver de i en liten, svensk landsby med navnet Kurtby. De oppegående av dere vil snart skjønne at Kurtby skal være en parodi på Knutby. Alle menneskene i Kurtby er svært religiøse, og de fleste av dem har møtt Jesus og snakket med ham. Hvor om allting er blir Kurt valgt til den nye pastoren i Kurtby; den forrige ble nemlig arrestert og døde. Etterhvert blir Kurt også dratt inn i alle de religiøse svermeriene i bygda.
Dette høres kanskje ikke så veldig morsomt ut, men jeg lover dere, det er ekstremt festelig!
Folket i Kurtby lever alle av å lage bordtennisbord, for de mener det var det Jesus gjorde. Én gang i måneden drar noen inn til Stockholm og selger alel bordene. Pengene de får brukes til mat, klær og Jesusartikler. Straffen for å være uhøflig er "å bli knipset hardt på tissen, ute der ved spissen".
Som sagt er dette en hysterisk morsom bok, som setter religiøs fanatisme på spissen. Anbefaler dere å lese den - den er ikke særlig lang heller :)
- Lotte.
Først og fremst: jeg har ikke mye kunnskap om dette naturfaglig sett, så vær så snill å rett på meg om jeg sier noe uriktig.
Setningen om at ?snus er bedre enn røyk? har i hvert fall jeg
hørt mye de siste årene. Og kanskje det er riktig at snus er et sunnere alternativ til å røyke, men jeg kan ikke få meg til å tro at snus er så fantastisk som det virker på mange.
Snus er, i likhet med ryk, et avhengighetsfrembringende stoff, og studier viser at bruk av snus øker faren for kreft, hjerteinnfarkt eller diabetes. Jeg tror ingen vil påstå at disse eventuelle konsekvensene av snusbruk er positive. Allikevel begynner stadig flere ungdommer å snuse.
Mange tidligere røykere velger snus som en erstatning for røyken. Det er i og for seg bedre. Men det at ungdommer begynner å snuse uten noen som helst grunn, nei, det skjønner jeg virkelig ikke. Jeg er virkelig ikke i stand til å se logikken i at folk med viten og vilje ødelegger kroppen sin. Det gjelder forsåvidt røykere også, men nå var det jo snus jeg snakket om.
Jeg er ikke den rette til å si noe om det visuelle, men etter hva jeg har hørt skal det ikek se så forferdelig pentt ut å snuse. Så det jeg da lurer på er, hvorfor begynner egentlig folk å snuse i utgangspunktet? For å være ?kule?? I så fall har de og jeg en helt forskjellig definisjon på kulhet?
- Lotte.
Jeg tror det er unødvendig for meg å skrive nok et innlegg om hva jeg synes om privatskoler. For akkurat mitt syn på det burde være åpenbart for alle som har følgt bloggen min. Men i sommer fikk jeg høre om noe som provoserte meg enda mer enn hva kun privatskoler gjør, og det er noe som kalles ?karaktergaranti?.
Dette er noe som blir praktisert på diverse private skoler, og det går rett og slett ut på at man, dersom man får en lavere karakter i et fag enn hva man hadde da man startet på skolen, får alle pengene tilbake. Dette gjelder selv om man kanskje bare går ned én karakter i ett eneste fag. Da det er slik at man betaler ganske mye på privatskolene vil det ikke være særlig gunstig for skolen å måtte betale dette tilbake.
Når man kjenner til disse faktaene trenger man ikke være særlig smart for å legge sammen to og to ? selvfølgelig vil ikke skolen betale eleven tilbake, og for å unngå det sørger man rett og slett for at elevene ikke går ned i noe fag. Dette betyr igjen at å gå på en skole som praktiserer karaktergaranti er det samme som å være sikret et godt karaktersnitt etter Videregående. (I hvert fall hvis man har gode karakterer etter ungdomskolen da.)
Hvis man skal fortsette å ha slike karaktergarantier vil man få et samfunn hvor de som har råd får gode karakterer, uten å jobbe for dem, mens de med en dårligere økonomi må ta til takke med de offentlige skolene, hvor man faktisk må jobbe for karakterene sine.
Det er jo en kjent sak at de fleste går ut av videregående med lavere karakterer enn hva man hadde på ungdomskolen. Men de som går på en skole med karaktergaranti vil jo ha akkurat det samme, eller kanskje også høyere, karakterer enn på ungdomskolen. Det vil igjen si at de med privatskoleutdannelse vil ha bedre studie- og jobbmuligheter enn hva de med utdannelse fra en offentlig skole.
Spørr du meg er dette blodig urettferdig. Alle mennesker bør har like muligheter når det gjelder utdanning, og familiens økonomiske stilling bør ikk ha noe med det å gjøre. Jeg som elev føler også det er urettferdig at jeg skal måtte jobbe knallhardt for å sikre meg nogenlunde gode karakterer, mens andre bare kan gli forbi meg i studiekøen uten å ha gjort en dritt for det.
Det er jo ikke bare skoler med karaktergaranti dette gjelder ? andre privatskoler vegrer seg også for å få et dårlig rykte i form av at elevene får dårlige karakterer. Men offisielt skal ikke dette kunne påvirke karaktersettingen. Men de skolene som har karaktergaranti tar seg jo ikke en gang bryet med å prøve å dekke over at karaktersettingen ikke er tilfeldig.
Er det bare meg som synes dette er urettferdig?
- Lotte
Da jeg var
yngre var jeg naiv nok til å tenke at frie valg innbærer at folket selv får bestemme hvem som skal styre landet for en gitt periode. Under valget skulle det ikke foregå valgfusk, og alle skulle ha respekt for den avgjørelsen majoriteten i folket i landet hadde tatt. Man trengte ikke å være enig i avgjørelsen, men man måtte respektere den.
Nå har jeg fått et litt annet syn på ting. For er det frie valg virkelig frie valg?
USA blir av de fleste sett på som et demokratisk land. Fra år 2000 til 2008 var det Georg Bush som ledet landet, og det var svært få som motsatte seg hans rett til å styre landet. Mange var uenige med ham, men han var tross alt valgt av folket. Allikevel ble det både i 2000 og 2004 rapportert om valgfusk i USA, men hvor mye har vi hørt om dette? Ikke så veldig mye at det gjør noe. Hvorfor ikke?
I 2001 innvaderte Bush`s USA Afghanistan. Etter dette ble Hamid Karzai satt inn som leder av landet. Karzai hadde full støtte fra USA. Da det ble gjennomført et presidentvalg i Afghanistan i 2004 ble Hamid Karzai valgt, men det kom inn rapporter om valgfusk. Det samme gjenntok seg i 2009, men det var ingen som gjorde noe. Hvorfor ikke? Jo, fordi Karzai var støttet av USA. Dersom det samme hadde skjedd, men bare med den forskjellen at det var en annen enn Karzai som vant valget, kan vi bare tenke oss hvordan USA ville reagert?Jeg tror ikke de ville vært særlig blide, for å si det sånn.
Etter å ha vært i krig med Israel i over førti år ble det i 2006 gjennomført et demokratisk valg i Palestina. Valget kom som et resultat av krav fra blant andre USA, og observatører fra flere EU-land overvar valget. Disse erklærte at valget ble gjennomført på lovlig vis, og alle burde i teorien ha vært fornøyde.
Det var bare ett problem: det palestinske folket hadde stemt på ?feil? parti. Det at Hamas (som ikke akkurat er bestevenner med USA) gikk seirende ut av valget utløste store protester i Vestlige land, og var med på å bidra til økt krigføring i Midtøsten. Denne krigføringen var ?sponset? av blant andre USA.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men etter å ha hørt mange eksempler som de ovenstående har jeg fått et litt annet syn på dette med frie valg. Verden er tydeligvis ikke så demokratisk og rettferdig som jeg trodde.
Diskusjonen om hvorvidt det ville vært bra om noen andre enn karzai overtok ledelsen av Afghanistan, eller om Hamas?s lederskap og holdning til andre land gidder jeg rett og slett ikke å ta nå. Det er uansett ikke det som er poenget. Poenget mitt er bare å stille spørsmålstegn ved definisjonen på et fritt valg.
For er det et fritt valg dersom det foregår valgfusk? Nei. Så hvorfor blir det godtatt da? Fordi det er USA. Alle i Vesten liker USA. Spørsmålet mitt til dere er da: er det greit at det blir godtatt kun fordi det er USA?
Og er det greit at USA er med på å angripe et land fordi folket stemte på noe annet enn hva USA ønsket?
- Lotte.
Dette ble en smule krunglete. Men jeg håper dere tar poenget mitt.
I en rekke religioner praktisserer man i dag barnedåp. Dette betyr at spedbarn blir ?båret fram for Gud? og innviet i et trosamfunn. Dett innvielsen, eller dåpen, skjer mens barna fortsatt er altfor små til å i det hele tatt ane noe om religiøsitet, og dermed blir dåpen foretatt uten at det er barnets eget valg.
Som sagt foregår en barnedåp uten brents viten og vilje, og dermed får ikke barnet selv velge sin religion ? det blir bare innlært foreldrenes tro. Det spiller ingen rolle hvilken religion foreldrene tilhører.
Det er jo klart at dersom man har blitt opplært i en tro, vil det bli naturlig å fortsette å tilhøre denne trosretningen. Det er ikke nødvendigvis tvang, men det er langt ifra noen man bestemmer helt selv.
Jeg vil faktisk påstå at mange nok ville ha tilhørt en annen trosretning enn hva de gjør i dag, dersom de ikke hadde blitt oppvokst innen en tro, men derimot hadde fått tenkt nøye gjennom sakene selv når de ble amle nok til det.
Jeg forstår at foreldre som er religiøse ønsker å oppdra barna sine til å tro det samme, men jeg synes fremdeles at dåpen bør vente til man er blitt voksen nok til å tenke selv og mene selv.
La oss si at dette hadde handlet om politisk ståsted og ikke religion. (Jeg vet det er en dårlig sammenligning, men jeg kom ikke på noe bedre.) Hva ville dere sagt om spedbarn ble meldt inn i et parti? Ville dere da kalt det å velge politisk ståsted selv?
Det ville hvertfall ikke jeg..
Religion er noe personlig. Noe man selv skal kunne bestemme. Jeg mener barnedåp på mange måter undergraver friheten til selv å velge sin tro, og derfor støtter jeg heller de trosfamfunnene som praktiserer voksendåp! Da er man i stand til å tenke selv, og man velger å bli døpt pga tro og ikke fordi de bare ikke kunne protestere.
Hva mener du?
- Lotte.
